Mars har vist seg til å bli en litt tøff måned! Min kjære mommo døde den 12.mars fredlig og stille. Vi visste det kom til å skje i nærmeste fremtid, men ingen ante det kom til å skje da det skjedde. Men vi alle vet at mommo nå har det bra, hun har ikke hatt det godt i mange mange år, spesielt nå på slutten. Selv hvor trist det er å si farvel, så vet vi at hun slipper mere smerter, og det er godt å tenke på! Midt i sorgen av mommo skjedde den forferdelige Hercules ulykken. Med en samboer i forsvaret så blir man ganske sterkt preget av det som skjedde. Så jeg tror jeg gikk litt utenfor meg sjøl en periode her. Likevel så må jeg si meg evig takknemlig for alt jeg har i livet. Ikke minst for sønnen min. Han lyser opp hverdagen med sitt smil, sine ord, sine uforståelige "setninger"! Litt ugang gjør han også, tester oss litt, men det er jo bare sånn det skal være. I bunn og grunn er han en hærlig gutt med mye sjarm! *Stolt mamma*