Gå til hovedinnhold

April er snart forbi..

April viste seg å bli enda tøffere enn mars måned. Av private grunner vil jeg ikke gå innpå hvorfor, men de som er meg nærmest kjenner til det likevel. Livet er ekstremt urettferdig til tider! Og det gjør vondt langt langt inni hjerterota!! Likevel må livet gå videre på en eller annen måte. Jeg er i alle fall evig takknemlig for at jeg, min samboer og Fredrik er friske og raske. Man må huske på å ta vare på hver dag man har, selv om jeg har lett for å glemme det inni mellom. Stress og andre dumme ting kommer i veien. Nei folkens vær nå takknemlig for hver dag dere har med deres kjære, familie og venner, og ta godt vare på de dagene!!

I påsken var vi en tur sørpå, 2 ukers ferie. Det var godt å komme seg sørpå en periode. Være med familie og venner. Fredrik storkosa seg nå! Litt sjenert i starten når han var sammen med søskenbarna sine, men de lekte nå sammen på slutten. Vi har feira farmor som ble 80 år :) Kjempekoselig feiring! Så kom vi oss en tur på hytta også! Det har jeg gleda meg masse til, siden jeg ikke har fått vært der på lenge lenge. Ble Fredriks første tur på hytta! Kosa seg der oppe, så håpe på flere turer dit! :) Ellers har vi slappet av og gledet oss over bare veier og ikke så mye snø. Sjøl om det dalte ned litt der og da, og temperaturene kunne kanskje vært litt bedre. Men skal jo ikke klage, det er jo bare vår!

Her på øya går nå ting som det pleier. Jeg jobber 50% for tiden, godt å ha en jobb å gå til. Våren begynne å komme hit på øya, snøen smelter, sola skinner og varmer. I helga har jeg vært katteforer, kan ikke helt si kattepasser, for katta har jeg ikke sett snurten av :) Men jeg har i alle fall sjekka at han har spist og fått påfyll :) Minner meg på at jeg har et nytt broderiprosjekt på gang. 8 katter som ligger og sover i en kurv skal broderes! Mye arbeid, men samtidig gøy! :)

Nei det får bli det for denni gang. Vi snakkes kanskje i mai :) Ha det fint så lenge!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fredrik har kømmi til verden :)

3.oktober 2010 kom vår lille prins til verden. Etter en lang natt og dag med uregelmessige rier, ble vannet tatt rundt 3 tiden. Etter det ballet ting seg på..jeg fikk tak i lystgass og det gjorde at jeg glemte smertene inni mellom. Jeg husker ikke mye fra fødselen, Andreas husker nok mest stakkars.. Jeg vet de ville jeg sku stå å lene meg på sengeryggen for å prøve å få ungen nedover i bekkenet, noen ganger så jeg meg rundt og så at jordmor ikke var der. Det viste seg jo at det var fødsel i naborommet også! Så hun gikk jo att og fram mellom oss. Ting drøyde jo og jeg fikk han vel nedover, men så sa det visst stopp. Legen hadde vært innom og siste gangen han var innom så bestemte han at det måtte bli keisersnitt. Bekkenet mitt var for lite og lille gutt var også stjerneskikker så det her ville tatt sin tid. På vei ned mot operasjonssalen så hadde jeg pressrier, de husker jeg godt, for da hadde jo lystgassen forsvønni. De smertene var ikke gode gitt! Så da jeg endelig fikk epidural så ko...

En liten hilsen fra meg

Ja tenk at jeg har fått den store gleden og æren ved det å være mamma! Jeg trodde aldri jeg skulle få gleden av å oppleve det, men her sitter jeg og har en sønn som er 10 uker gammel 21.44 i kveld. Tiden flyr av gårde og man skulle ha gjort så mangt! Man får bare gjort en brøkdel av det man har tenkt, men sånn er det vel og sånn blir det :) En  blir vel flinkere til å prioritere, forberede og få unna ting etter hvert som man vokser inn i mammarollen. Fredrik og jeg hadde vel en litt tøff start, og ammingen ble jo en fiasko. Det er godt å se at min sønn vokser fint og har det bra selv om han kun får morsmelkerstatning. Han er nå en liten gulper, noe som går utover både hans klær og våre til tider. Gulpekluter og klær må vaskes ofte! :) Vi har sett en forbedring og håper det fortsetter slik. Fredrik er også flink og sover som regel hele natten nå, vi håper det fortsetter, men vi får se. Ting kan endre seg fort, så man må være forberedt på alt. Jeg leser om mange som har begynt med ru...

Noen tanker en oktoberkveld :)

Jeg er mamma til to hærlige flotte gutter, jeg lever et flott liv her på øya, har flotte venner og familie, men noen ganger sitter jeg og tenker hvem er jeg egentlig? Det er vel tanker alle har til tider, på ulike faser i livet! Jeg har det jeg alltid har ønska meg hele livet, barn og en familie. De gir meg stor glede og varme, og er det aller viktigste for meg! Men jeg vil bli en sterkere mamma, en sterkere person. De fleste rundt meg vet jo jeg er forsiktig, sjenert osv. Nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg ser at jeg stopper meg sjøl, jeg kan mer og jeg vil mer. Jeg tenker for tiden på å begynne på skolen igjen, ta en utdannelse. Tanken gikk først på barnehagelærer, noe jeg har begynt på tidligere, men hoppa av. Nå er tanken der igjen, men blir jo som vanlig i tvil. Nei kan jeg det, fullførte ikke sist, kan jeg være leder, klarer jeg å fullføre og klarer jeg å gjøre den jobben som trengs. Ja det er mange tanker som suser i hodet, men så må man jo til slutt bare si til seg sjøl at...