Gå til hovedinnhold

Mye som skjer i august ;)

Ja det har blitt august, vel den er snart over. Vi nærmer oss september, en flott måned i mine øyne. Ikke det at jeg blir et år eldre, men da kommer de fine høstfargene frem. De begynner å vise seg nå. :) Mye har skjedd de siste månedene. 3.juli begynte reisen vår sørover. Hurtigruten, Lofoten, ferge, saltstraumen, e6, Namsskogan familiepark, Vingelen og til slutt Ottestad. 1 uke brukte vi ned, ja minus 1 dag da. Den ble litt kortere enn tenkt, men likvel lang nok. Det var godt med et par dager på hytta i Vingelen etter lange bilturer, før vi kom hit vi er nå. Ferie har man vel kanskje ikke hatt, det var jo en del som måtte ordnes de ukene etter. Litt hit og dit, prøve å ordne det meste før sambo begynte på pendlerlivet. Resten får man ta etter hvert.

I dag sitter jeg her og ser ut gjennom vindu der de bygger hus. Det er en del bråk når man skal bygge hus, hvertfall i starten. Bortsett fra det så bor vi i et veldig koselig og stille nabolag. Trives veldig godt, og virker som ungen gjør det også. Kort vei til skole og barnehage, samt kort vei til mine foreldre. Ja ekke lange veien til svigers heller :) Noe som er godt, når man etter hvert trenger mer hjelp til henting i bhg og skole.

Søndag 21.august 2016 tok jeg motet til meg og spurte min kjære om han ville gifte seg med meg :) Han sa JA :) Det var ikke det største og mest romantiske frieriet. Noen vil også kanskje kalle det puslete og trist. Men det er vel noe i det hva man forventer seg. Etter 13 1/2 år, så forventa ikke jeg meg så mye, ikke tror jeg min kjære gjorde det heller. I de senere 10 år har jeg vel hinta og hinta i håp om at han skulle fri. Det skjedde ikke, men han sa flere ganger at jo vi skal gifte oss en dag. Han ville det. Flere har sagt til meg at, ja men da får du fri, mens jeg har tenkt at jeg ville ha den overraskelsen, den opplevelsen å bli fridd til. Helt til for en uke siden, så tenkte jeg hvorfor det. Vi er jo enige om at vi vil gifte oss en dag, så hvorfor skal jeg gå å vente. Livet er for kort til det!! Så dermed på vår 13 1/2 årsdag fridde jeg via et kort. Et romantisk kort da vel og merke. Jeg er ikke så flink til å uttale meg romatisk, men jeg er flink til å skrive sånt ned. Sambo røpte etterpå og at han hadde en plan, men den ble vanskligere å gjennomføre når vi hadde flyttet fra øya. Ikke mange Orion her nede man kan fri til dama si inni. :)

Så da blir det planlegging av bryllup fremover. Ingen dato spikra enda.

August har blitt en stor måned for oss. Vi har forlova oss ikke minst. Men også unga har begynt på sine nye epoker i livet. Fredrik har blitt skolegutt! Og det går kjempefint. Han stortrives på skolen og på sfo. Synes det er veldig stas. Litt vanskelig å komme opp om morgenen, men det går seg vel til. Jeg er jo et B-menneske selv, så vet hvor hardt det er. Iver trives i sin nye barnehage. Har vært litt skriking i starten, men han trives veldig godt. Sover og spiser godt, og vi er veldig fornøyd med barnehagen.

Så mye som har skjedd! Pendlerlivet til sambo har såvidt startet, men enn så lenge går det også bare fint. Skulle gjerne hatt han her i uken også, men vi må gjør det beste ut av det! Jeg tror det var et riktig valg vi har tatt!

Nei jeg får gjøre litt i heimen før jeg henter unga! Takk for at du leser og ha en fin dag! :)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fredrik har kømmi til verden :)

3.oktober 2010 kom vår lille prins til verden. Etter en lang natt og dag med uregelmessige rier, ble vannet tatt rundt 3 tiden. Etter det ballet ting seg på..jeg fikk tak i lystgass og det gjorde at jeg glemte smertene inni mellom. Jeg husker ikke mye fra fødselen, Andreas husker nok mest stakkars.. Jeg vet de ville jeg sku stå å lene meg på sengeryggen for å prøve å få ungen nedover i bekkenet, noen ganger så jeg meg rundt og så at jordmor ikke var der. Det viste seg jo at det var fødsel i naborommet også! Så hun gikk jo att og fram mellom oss. Ting drøyde jo og jeg fikk han vel nedover, men så sa det visst stopp. Legen hadde vært innom og siste gangen han var innom så bestemte han at det måtte bli keisersnitt. Bekkenet mitt var for lite og lille gutt var også stjerneskikker så det her ville tatt sin tid. På vei ned mot operasjonssalen så hadde jeg pressrier, de husker jeg godt, for da hadde jo lystgassen forsvønni. De smertene var ikke gode gitt! Så da jeg endelig fikk epidural så ko...

En liten hilsen fra meg

Ja tenk at jeg har fått den store gleden og æren ved det å være mamma! Jeg trodde aldri jeg skulle få gleden av å oppleve det, men her sitter jeg og har en sønn som er 10 uker gammel 21.44 i kveld. Tiden flyr av gårde og man skulle ha gjort så mangt! Man får bare gjort en brøkdel av det man har tenkt, men sånn er det vel og sånn blir det :) En  blir vel flinkere til å prioritere, forberede og få unna ting etter hvert som man vokser inn i mammarollen. Fredrik og jeg hadde vel en litt tøff start, og ammingen ble jo en fiasko. Det er godt å se at min sønn vokser fint og har det bra selv om han kun får morsmelkerstatning. Han er nå en liten gulper, noe som går utover både hans klær og våre til tider. Gulpekluter og klær må vaskes ofte! :) Vi har sett en forbedring og håper det fortsetter slik. Fredrik er også flink og sover som regel hele natten nå, vi håper det fortsetter, men vi får se. Ting kan endre seg fort, så man må være forberedt på alt. Jeg leser om mange som har begynt med ru...

Noen tanker en oktoberkveld :)

Jeg er mamma til to hærlige flotte gutter, jeg lever et flott liv her på øya, har flotte venner og familie, men noen ganger sitter jeg og tenker hvem er jeg egentlig? Det er vel tanker alle har til tider, på ulike faser i livet! Jeg har det jeg alltid har ønska meg hele livet, barn og en familie. De gir meg stor glede og varme, og er det aller viktigste for meg! Men jeg vil bli en sterkere mamma, en sterkere person. De fleste rundt meg vet jo jeg er forsiktig, sjenert osv. Nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg ser at jeg stopper meg sjøl, jeg kan mer og jeg vil mer. Jeg tenker for tiden på å begynne på skolen igjen, ta en utdannelse. Tanken gikk først på barnehagelærer, noe jeg har begynt på tidligere, men hoppa av. Nå er tanken der igjen, men blir jo som vanlig i tvil. Nei kan jeg det, fullførte ikke sist, kan jeg være leder, klarer jeg å fullføre og klarer jeg å gjøre den jobben som trengs. Ja det er mange tanker som suser i hodet, men så må man jo til slutt bare si til seg sjøl at...