Gå til hovedinnhold

Mai 2019

Nei skal du nå se, det ble ikke så mye blogging på meg likevel ;) Hehe. Ja nei i en travel hverdag, så er det nok ikke det jeg kommer til å prioritere. Men kanskje jeg har noe å si inni mellom, så man kan gjerne følge bloggen for det!

Punktjournal ble det kjapt slutt på. Det tok og mer tid enn det jeg hadde. Det handler jo rett og slett om prioriteringer det her. Så kanskje en gang i fremtiden. Vi får se.

Men det har jo skjedd noe siden januar. Alle her i huset har bytta rom, bortsett fra minstemann. Han ble igjen på rommet begge gutta hadde sammen. Jeg og Andreas flytta opp, noe jeg egentlig ikke ville. Men det har gått utrolig bra. Gruer oss litt til når det er varmt, for det blir fort varmt der oppe. Gutta er nå glad for å få hvert sitt rom. Begge rommene er nå også malt. Ene med fargen laubær og andre med soft teal, begge fra jotun. Gutta er fornøyd, og det er vi foreldra og. Jeg kan i alle fall male et rom eller to, selv om resultatet kanskje ikke er 100% perfekt :)

Vi har fått vært litt på hytta i påsken, noe som var kjempestas. Minuset var vel at mannen ble sjuk et par dager. Men vi andre nøt sola og påskevarmen :)

Mai kommer nok til å suse forbi, det er jo noen ekstra fridager og vi håper på at det blir varmere utover mai. Vi fikk noen sommerdager i april, mens snøen dalte litt igjen i mai. Håper vi får noen fine dager i alle fall :)

For 10 år siden bodde vi i Corpus Christi i Texas, USA. Det er rart å tenke på at det er så lenge siden. Vi var ikke der så veldig lenge, så jeg har nok mest minner fra Wichita Falls og Jacksonville. Men 17.mai for 10 år siden feiret vi i sjømannskirken i Houston. Det var veldig stas! Der gikk de i 17.mai tog og det var 17.mai leker.





Ønsker dere alle sammen en riktig fin mai, så høres vi :)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fredrik har kømmi til verden :)

3.oktober 2010 kom vår lille prins til verden. Etter en lang natt og dag med uregelmessige rier, ble vannet tatt rundt 3 tiden. Etter det ballet ting seg på..jeg fikk tak i lystgass og det gjorde at jeg glemte smertene inni mellom. Jeg husker ikke mye fra fødselen, Andreas husker nok mest stakkars.. Jeg vet de ville jeg sku stå å lene meg på sengeryggen for å prøve å få ungen nedover i bekkenet, noen ganger så jeg meg rundt og så at jordmor ikke var der. Det viste seg jo at det var fødsel i naborommet også! Så hun gikk jo att og fram mellom oss. Ting drøyde jo og jeg fikk han vel nedover, men så sa det visst stopp. Legen hadde vært innom og siste gangen han var innom så bestemte han at det måtte bli keisersnitt. Bekkenet mitt var for lite og lille gutt var også stjerneskikker så det her ville tatt sin tid. På vei ned mot operasjonssalen så hadde jeg pressrier, de husker jeg godt, for da hadde jo lystgassen forsvønni. De smertene var ikke gode gitt! Så da jeg endelig fikk epidural så ko...

En liten hilsen fra meg

Ja tenk at jeg har fått den store gleden og æren ved det å være mamma! Jeg trodde aldri jeg skulle få gleden av å oppleve det, men her sitter jeg og har en sønn som er 10 uker gammel 21.44 i kveld. Tiden flyr av gårde og man skulle ha gjort så mangt! Man får bare gjort en brøkdel av det man har tenkt, men sånn er det vel og sånn blir det :) En  blir vel flinkere til å prioritere, forberede og få unna ting etter hvert som man vokser inn i mammarollen. Fredrik og jeg hadde vel en litt tøff start, og ammingen ble jo en fiasko. Det er godt å se at min sønn vokser fint og har det bra selv om han kun får morsmelkerstatning. Han er nå en liten gulper, noe som går utover både hans klær og våre til tider. Gulpekluter og klær må vaskes ofte! :) Vi har sett en forbedring og håper det fortsetter slik. Fredrik er også flink og sover som regel hele natten nå, vi håper det fortsetter, men vi får se. Ting kan endre seg fort, så man må være forberedt på alt. Jeg leser om mange som har begynt med ru...

Noen tanker en oktoberkveld :)

Jeg er mamma til to hærlige flotte gutter, jeg lever et flott liv her på øya, har flotte venner og familie, men noen ganger sitter jeg og tenker hvem er jeg egentlig? Det er vel tanker alle har til tider, på ulike faser i livet! Jeg har det jeg alltid har ønska meg hele livet, barn og en familie. De gir meg stor glede og varme, og er det aller viktigste for meg! Men jeg vil bli en sterkere mamma, en sterkere person. De fleste rundt meg vet jo jeg er forsiktig, sjenert osv. Nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg ser at jeg stopper meg sjøl, jeg kan mer og jeg vil mer. Jeg tenker for tiden på å begynne på skolen igjen, ta en utdannelse. Tanken gikk først på barnehagelærer, noe jeg har begynt på tidligere, men hoppa av. Nå er tanken der igjen, men blir jo som vanlig i tvil. Nei kan jeg det, fullførte ikke sist, kan jeg være leder, klarer jeg å fullføre og klarer jeg å gjøre den jobben som trengs. Ja det er mange tanker som suser i hodet, men så må man jo til slutt bare si til seg sjøl at...